Nvidia-exit
SoftBank har solgt hele sin Nvidia-post pÄ 5,8 milliarder dollar, nesten pÄ topp. Salget sendte Nvidia-aksjen ned, men ble raskt forklart som et strategisk grep ikke et varseltegn. Masayoshi Son frigjÞr kapital for Ä satse tungt pÄ AI, blant annet gjennom en mulig investering pÄ 30 milliarder dollar i OpenAI og planer om et stort AI-produksjonssenter i USA.
SoftBank er et japansk teknologikonglomerat kjent for svÊrt store og tidlige investeringer gjennom Vision Fund. De har vÊrt med pÄ Ä forme tech-landskapet med investeringer i selskaper som Alibaba, Uber, ARM og hundrevis av globale startups. NÄr SoftBank flytter kapital, pÄvirker det bÄde markedet og innovasjonsretningen.
Det viser dette at de mest erfarne tech-investorene nÄ vektlegger AI-infrastruktur mer enn enkeltaktÞrer. SoftBanks beslutning er ikke et brudd med AI-trenden, men en forsterkning av den. Retningen er tydelig: kapitalen gÄr dit AI bygges, ikke bare brukes. Det er verdt Ä merke seg for alle som planlegger sin egen AI-strategi.
đLes mer om sakenâ
Kjendiser begynner Ă„ selge stemmen sin
Matthew McConaughey og Michael Caine har inngÄtt avtaler med AI-selskapet ElevenLabs om Ä lisensiere digitale versjoner av stemmene sine. McConaughey investerer samtidig i selskapet og bruker sin AI-stemme til Ä lage en spansksprÄklig versjon av nyhetsbrevet sitt.
Det er et tydelig signal om at AI Äpner nye markeder der rettigheter rundt stemmer, ansikter og uttrykk blir like viktige som tradisjonelle immaterielle eiendeler. For organisasjoner peker dette mot en fremtid der kjente stemmer kan brukes i kommunikasjon eller opplÊring uten studio eller store produksjonskostnader, sÄ lenge rettighetene er pÄ plass. Samtidig skjerpes forventningene til transparens og samtykke, fordi misbruk av identitet kan fÄ juridiske og omdÞmmemessige konsekvenser.
At kjendiser nÄ selger stemmen sin i AI-format er starten pÄ et stÞrre skifte: identitet blir en lisensierbar ressurs. Virksomheter bÞr fÞlge nÞye med bÄde for Ä forstÄ nye muligheter i kommunikasjon, og for Ä sikre at egne ansatte og profiler beskyttes mot uautorisert bruk. Det viktigste Ä ta med seg: stemmer fÄr en prislapp, og markedet er i ferd med Ä Äpne seg.
đLes mer om sakenâ
Yann LeCun forlater Meta
Yann LeCun er en av verdens mest anerkjente AI-forskere og Meta sin Chief AI Scientist er pÄ vei ut for Ä starte sitt eget selskap. IfÞlge rapporter er han allerede i dialog med investorer, og planen skal vÊre Ä bygge videre pÄ forskningen hans rundt «world models» AI som lÊrer ved Ä forstÄ den fysiske verden, ikke bare forutsi tekst. Avgangen skjer i en periode hvor Meta omorganiserer hele sin AI-satsing og samtidig forsÞker Ä hente inn forspranget til konkurrenter.
Dette er et tydelig tegn pÄ at AI-feltet er i ferd med Ä dele seg i flere retninger. Mens mange satser alt pÄ stadig stÞrre sprÄkmodeller, peker LeCun mot en helt annen type intelligens som bygger pÄ forstÄelse av verden ikke bare tekst. Hvis han har rett, kan det endre hvordan bedrifter tenker om langsiktige investeringer i AI.
For organisasjoner betyr det at AI-strategi handler mindre om Ä velge «riktig modell» og mer om Ä finne teknologien som faktisk passer behovene deres.
đLes mer om sakenâ
Norsk AI fabrikk
Denne uken Ă„pnet AI-fabrikkenI i Norge, et nasjonalt initiativ ledet av Sigma2 med superdatamaskinen Olivia som selve motoren. Prosjektet skal gjĂžre tung AI-infrastruktur tilgjengelig for nĂŠringsliv, offentlig sektor og forskning uten at brukerne trenger egne kostbare infrastruktur. Ă
pningen ble markert under digitaliseringsminister Karianne Tungs besÞk hos Olivia, som nÄ er Norges mest avanserte beregningsressurs. MÄlet er senke terskelen for Ä ta i bruk kunstig intelligens pÄ en trygg og ansvarlig mÄte.
Ă
pningen av AI-fabrikken er et viktig skritt, men det er bare et skritt. Skal Norge faktisk bli et land som utvikler teknologi, ikke bare tar den i bruk, mĂ„ ambisjonene lĂžftes betydelig. Det krever mer kapital i tidligfase, bedre insentiver for Ă„ bygge AI-selskaper her hjemme og en politikk som gjĂžr det mulig for grĂŒndere Ă„ skalere uten Ă„ mĂ„tte flytte kompetansen ut av landet. AI-fabrikken viser hva som er mulig nĂ„r vi satser felles, men den bĂžr ogsĂ„ minne oss om at infrastrukturen alene ikke skaper vekst. Det gjĂžr menneskene som tĂžr Ă„ bygge og de trenger langt bedre rammevilkĂ„r enn de har i dag.
đLes mer om sakenâ
USA eller Kina?
Jensen Huang skapte brĂ„k da han fĂžrst sa at «Kina kommer til Ă„ vinne AI-kapplĂžpet». Kort tid etter modererte han uttalelsen og slo fast at Kina kun ligger ânanosekunderâ bak, og at USA fortsatt mĂ„ rykke fra for Ă„ sikre global lederposisjon. Uttalelsene kommer midt i en tid der bĂ„de USA og Kina investerer massivt i AI-infrastruktur, energi og talent og der konkurransen er blitt en geopolitisk kraft i seg selv.
AI-kapplÞpet handler ikke bare om «hvem vinner», men hvilke spilleregler resten av verden mÄ forholde seg til. For norske virksomheter er takeawayen enkel: FÞlg med pÄ hvordan denne maktbalansen utvikler seg fordi den former mulighetsrommet for alt du bygger de neste fem Ärene.
đLes mer om sakenâ