EU vil lette AI-reguleringen
EU-kommisjonen foreslÄr nÄ Ä myke opp bÄde GDPR og AI Act to av de mest omfattende teknologilovene i verden. Endringene inkluderer enklere deling av anonymiserte datasett, Äpning for bruk av persondata i AI-trening innenfor eksisterende regler og utsatt innfÞring av krav for hÞyrisikosystemer. I tillegg kan mange av de irriterende cookie-popups forsvinne, erstattet av mer sentralisert kontroll i nettleseren. Forslagene sendes nÄ videre til medlemsland og EU-parlamentet, der de trolig mÞter sterk motstand.
Dette kan bli starten pÄ en europeisk kursendring: fra Ä vÊre verdens hardeste teknologiregulator til Ä forsÞke Ä bli mer konkurransedyktig. For norske virksomheter betyr det at AI-initiativ som fÞr virket juridisk krevende, kan fÄ nye muligheter. Det viktigste nÄ er Ä fÞlge prosessen tett, for selv smÄ justeringer i GDPR og AI Act vil forme hvordan europeiske bedrifter bygger og bruker AI de neste Ärene.
đLes mer om sakenâ
Offentlig sektor mÞter sprÄkveggen
SprÄkrÄdets ferske test av fire sprÄkmodeller har skapt uro i offentlig sektor: resultatene viser at AI verktÞy som ChatGPT og Copilot fortsatt gjÞr mange sprÄkfeil, sÊrlig pÄ nynorsk. Det gjelder alt fra ulogiske setninger til engelske vendinger og ujevn sprÄkbruk. SprÄkrÄdet minner om at det offentlige etter loven skal skrive klart og korrekt og at AI derfor ikke kan brukes ukritisk.
Bruker du AI modeller til Ä produsere tekst, mÄ du fortsatt legge inn tid til kvalitetssikring bÄde sprÄklig og faktamessig. I organisasjoner kan det bety nye arbeidsprosesser der mennesker spiller en mer aktiv redaktÞrrolle, og hvor AI blir et stÞtteverktÞy heller enn en skribent. Offentlig sektor fÄr samme utfordring som privat nÊringsliv: Hvordan ta ut gevinster av AI uten Ä gÄ pÄ akkord med kvalitet eller tillit?
â
đLes mer om sakenâ
Protest gruppe mot AI
En gruppe norske illustratÞrer, designere og skribenter har startet Kunstnerisk Initiativ for regulering av Kunstig Intelligens (KIKI). MÄlet er Ä skape oppmerksomhet rundt hvordan AI bruker menneskers verk uten samtykke, og hvilke konsekvenser det kan fÄ for kreative yrker. Initiativet vokste frem etter stor stÞtte under 1. mai-toget, der gruppen marsjerte under paroler som «Stans AI-tyveriet». NÄ Þnsker de Ä vÊre en tydelig, ufiltrert kritisk stemme i debatten.
Det er bra at nye teknologier mÞtes med kritiske spÞrsmÄl. Samtidig tror jeg det er viktig Ä holde dÞren Äpen for endringene som uansett kommer. AI vil pÄvirke kreative yrker, men ogsÄ skape nye muligheter for dem som utforsker teknologien med egne verdier i ryggen. Balansen mellom skepsis og nysgjerrighet blir avgjÞrende nÄ.
đLes mer om sakenâ
Warner Music og Suno finner felles vei videre
Warner Music Group og AI-musikktjenesten Suno har inngÄtt et samarbeid som legger grunnlaget for en lisensiert og mer regulert bruk av AI-generert musikk. Avtalen avslutter tidligere juridiske konflikter og innebÊrer at Suno lanserer nye, lisensierte AI-modeller i 2026 samtidig som dagens modeller fases ut. Nedlasting av AI-genererte sanger blir forbeholdt betalende brukere, og gratisbrukere kan kun lytte og dele. Samtidig produserer Sunos brukere nÄ enorme mengder musikk: annenhver uke skapes det like mye musikk pÄ plattformen som hele Spotifys katalog. Suno kjÞper ogsÄ konsertplattformen Songkick for Ä knytte AI-musikk tettere til live-opplevelser og faninteraksjon.
đLes mer om sakenâ
Microsoft tar AI grep
Satya Nadella har hentet inn Rolf Harms som rÄdgiver for Ä hjelpe Microsoft Ä tenke nytt om hvordan selskapet bygger og tjener penger pÄ AI. Harms var sentral i Microsofts store sky-snuoperasjon for 15 Är siden og Nadella mener selskapet nÄ stÄr foran et like stort skifte. I et internt notat peker han pÄ behovet for raskt Ä finne en mer bÊrekraftig AI-Þkonomi, sÊrlig fordi investeringene vokser raskere enn inntektene. De ferske avtalene med OpenAI og Anthropic gjÞr presset pÄ en klar strategi enda stÞrre.
NĂ„r selv Microsoft mĂ„ definere AI-Ăžkonomien pĂ„ nytt, bĂžr alle virksomheter stille seg de samme spĂžrsmĂ„lene. Ikke âhvordan tester vi AI?â, men âhva koster dette og hva skaper stĂžrst verdi?â. Det er nĂ„ de strategiske valgene begynner Ă„ bety noe.
đLes mer om sakenâ