Lovdata Ă„pner dĂžrene
Lovdata har besluttet Ä gjÞre gjeldende lover og forskrifter fritt tilgjengelige via et Äpent API. Det betyr at bÄde utviklere, virksomheter og offentlige aktÞrer nÄ kan bruke regelverket direkte i sine AI lÞsninger, helt kostnadsfritt.
Dette er et gjennombrudd for digitaliseringen av jussen og potensielt en katalysator for nye norske AI-tjenester. For grĂŒndere betyr det enklere tilgang til pĂ„litelig juridisk data, uten dyre lisenser eller juridiske grĂ„soner. For etablerte virksomheter kan Ă„pne regeldata bety bedre automatisering av kontraktsarbeid, compliance og rĂ„dgivning. Og for offentlig sektor Ă„pner det for smartere, mer transparente digitale tjenester som hjelper innbyggere med Ă„ forstĂ„ sine rettigheter. At regelverket nĂ„ er «maskinlesbart» og fritt tilgjengelig, senker terskelen for innovasjon dramatisk.
Dette er et godt eksempel pÄ hvordan Äpne data kan bli selve drivstoffet i neste bÞlge av norsk AI utvikling. NÄr lovverket blir tilgjengelig som kode, flyttes makten litt fra systemleverandÞrene til samfunnsinnovatÞrene. SpÞrsmÄlet er ikke lenger om teknologien vil endre jussen men hvem som vil gripe muligheten fÞrst.
đLes mer om sakenâ
Den fÞrste AI-artisten pÄ Billboard-listene
Den virtuelle R&B-artisten Xania Monet har signert en millionkontrakt med Hallwood Media, etter en budkrig mellom plateselskaper i USA. Monet, som er skapt av poeten Telisha Nikki Jones og produsert ved hjelp av AI-verktĂžyet Suno, har allerede hatt flere sanger inne pĂ„ Billboard-listene. Hun har over 150.000 fĂžlgere pĂ„ Instagram og mer enn 1,3 millioner mĂ„nedlige lyttere pĂ„ Spotify â uten Ă„ eksistere som menneske.
Dette markerer et tydelig skille i hvordan vi definerer kreativitet, eierskap og autentisitet i kulturindustrien. For artister og produsenter betyr det at konkurransen ikke lenger bare handler om talent men om teknologi og rettigheter. For selskaper i underholdningsbransjen Äpner dette dÞren til lavere kostnader, ubegrenset produksjon og kontroll over «artister» som aldri trenger hvile eller honorar. Samtidig utfordrer det grunnlaget for hva vi betrakter som «ekte kunst». Ledere i andre bransjer bÞr merke seg hvordan AI her ikke bare stÞtter, men faktisk skaper produkter som tidligere krevde menneskelig uttrykk.
Xania Monet er mer enn et eksperiment hun er et glimt av en fremtid der kreativitet, merkevare og maskin smelter sammen. For alle som jobber med innhold, kommunikasjon eller merkevarebygging, er spÞrsmÄlet ikke om AI vil skape men hvordan du vil bruke det nÄr det gjÞr det.
đLes mer om sakenâ
AI utfordrer Amazons forretningsmodell
Amazon har saksÞkt AI-selskapet Perplexity for Ä ha brukt sin nettleser, Comet, til Ä utfÞre kjÞp pÄ Amazons plattform uten tillatelse. IfÞlge sÞksmÄlet skal Perplexity ha latt sin AI opptre som et menneske under netthandel noe Amazon mener bryter selskapets retningslinjer og utgjÞr en risiko for kundedata. Perplexity pÄ sin side hevder at Amazon bruker sin markedsmakt til Ä hindre innovasjon og beskytte egen dominans.
Denne saken belyser et nytt og uavklart omrĂ„de: AI-agenter som tar beslutninger og utfĂžrer handlinger pĂ„ vegne av mennesker. For ledere og grĂŒndere reiser det spĂžrsmĂ„l om ansvar, transparens og tillit i en tid hvor teknologi ikke bare stĂžtter beslutninger, men tar dem. Samtidig er det interessant Ă„ se Amazon selskapet som selv en gang revolusjonerte netthandelen og utfordret hele bransjen nĂ„ stĂ„ pĂ„ bakbeina nĂ„r ny teknologi utfordrer deres egen modell. Det viser hvor raskt maktbalansen kan skifte i et AI-drevet landskap.
đLes mer om sakenâ
Studentene filmes under eksamen â starten pĂ„ en ny normal?
Oslo Nye HÞyskole innfÞrer digitale eksamensvakter for hjemmeeksamen. Gjennom kamera, mikrofon og skjermdeling skal systemet overvÄke studentene og oppdage mistenkelig atferd, som at flere personer deltar eller at programmer som ChatGPT er Äpne. LÞsningen, som delvis bruker AI til objektgjenkjenning, er den fÞrste i norsk hÞyere utdanning av sitt slag. MÄlet er Ä begrense juks i en tid der AI-verktÞy gjÞr det enklere Ä fÄ urettmessig hjelp men tiltaket vekker reaksjoner blant studentene. Dette er ikke helt nytt Microsoft har i flere Är brukt lignende systemer for sine sertifiseringstester, der kandidaten overvÄkes med kamera og skjermdeling hjemmefra.
Dette er et tydelig eksempel pÄ et dilemma mange organisasjoner nÄ stÄr overfor: Hvordan bruke AI til Ä sikre rettferdighet og kvalitet uten Ä miste tillit og menneskelig vurderingsevne?
AI som kontrollverktÞy er kommet for Ä bli men mÄ brukes med klokskap. NÄr overvÄking flytter inn i hjemmet, klasserommet eller pÄ kontoret, blir ikke spÞrsmÄlet bare hva teknologien kan oppdage, men hvordan vi velger Ä bruke den. De virksomhetene som lykkes fremover, er de som klarer Ä kombinere tillit og teknologi ikke erstatte den ene med den andre.
đLes mer om sakenâ
AI kan stoppe pÄ grunn av mangel pÄ strÞm
Microsoft-sjef Satya Nadella avslÞrte nylig at selskapets stÞrste utfordring i AI-kapplÞpet ikke er Ä skaffe nok GPU-er, men Ä skaffe nok energi til Ä drive dem. Nadella sier at Microsoft nÄ har flere AI-brikker enn de klarer Ä bruke fordi datasentrene ikke fÄr bygget ut raskt nok der strÞmtilgangen finnes. Han beskrev det som «et energi-problem, ikke et chip-problem», og antydet at fremtidens AI-infrastruktur i stÞrre grad avhenger av energiinnovasjon enn maskinvare.
Det er nytt strategisk skifte i AI-Þkosystemet. I Ärevis har fokuset vÊrt pÄ modeller, datamengder og brikkeproduksjon men fremover blir energi den virkelige flaskehalsen. AI-revolusjonen vil ikke stoppe pÄ grunn av teknologi men pÄ grunn av strÞm. Fremtidens konkurransekraft vil ikke bare mÄles i innovasjon, men i energi. De virksomhetene som forstÄr det tidlig, kan posisjonere seg smart i et landskap der kraft og kapasitet blir den nye valutaen.
đLes mer om sakenâ
â