Robot rydder opp i helsekĂžene
I en tid der AI ofte forbindes med globale investeringer, etiske dilemmaer og hype, kommer et initiativ fra norsk helsevesenet. MĂžt Robot Henriksen 2.0 den digitale kollegaen som rydder i ventelistene og sender pasienter en enkel, men effektiv melding via Helsenorge: âTrenger du fortsatt helsehjelp?â
Bak lÞsningen stÄr Sykehuspartner, i samarbeid med Norsk helsenett og helseforetakene. Roboten gÄr gjennom ventelistene, kontakter pasienter og avslutter eller viderefÞrer saken avhengig av svaret. Sykehuset Telemark var fÞrst ute og resultatene er tydelige: fÊrre feil, raskere avklaringer og ansatte som fÄr frigjort tid til pasientbehandling.
Dette er et lite, men talende eksempel pÄ hvordan AI kan brukes pragmatisk og ansvarlig i offentlig sektor. I stedet for Ä erstatte mennesker, hjelper teknologien dem med Ä bruke tiden pÄ det som virkelig betyr noe. Det handler ikke om roboter som tar over, men om verktÞy som rydder plass for omsorg, effektivitet og kvalitet.
NÄr mye av AI-debatten handler om risiko, bobler og regulering, minner Robot Henriksen oss om det enkle poenget: den beste teknologien er den som merkes minst men som gjÞr mest.
đLes mer om det her
AI designer nye virus
Forskere har nÄ brukt kunstig intelligens til Ä designe helt nye virus og resultatene kan endre hvordan vi forstÄr bÄde liv og sikkerhet. De nye virusene, sÄkalte bakteriofager, angriper kun bakterier og er utviklet for medisinsk bruk, blant annet for Ä bekjempe antibiotikaresistente infeksjoner. Men teknologien Äpner ogsÄ en dÞr som er vanskelig Ä lukke.
I to ferske studier Ă©n fra et forskerteam og en annen fra Microsoft kommer det frem at AI ikke bare kan lage nye genomstrukturer, men ogsĂ„ omgĂ„ eksisterende sikkerhetsbarrierer som skal hindre misbruk. Microsoft-forskerne avdekket hvordan AI kan âsnike seg forbiâ filtre som normalt stopper bestillinger av giftige molekyler. Etter funnet utviklet de raskt sikkerhetspatcher som reduserer risikoen, men forskerne advarer om at lignende verktĂžy snart kan bli tilgjengelige for hvem som helst.
Dette reiser alvorlige spÞrsmÄl: Kan AI i fremtiden skape livsformer eller i verste fall biovÄpen pÄ egen hÄnd? ForelÞpig er ikke teknologien der, men utviklingen peker mot et scenario der AI fÄr langt stÞrre makt i biologisk forskning enn vi tidligere har sett.
Sikkerhetseksperter understreker behovet for globale standarder og flerlagssikkerhet i AI-drevet bioteknologi. For nÄr AI kan designe liv, mÄ vi sÞrge for at det ikke ogsÄ kan Þdelegge det.
đLes mer om saken
AI-assistent til en tiendedel av prisen
Hvordan kan offentlig sektor bruke AI-verktÞy uten Ä kompromittere personvern og datasikkerhet? Det spÞrsmÄlet stilte Aarhus Kommune seg tidligere i Är. Tre mÄneder senere hadde 28 000 ansatte fÄtt tilgang til sin egen digitale, GDPR-kompatible AI-assistent drevet av Äpen kildekode og full datakontroll.
Ved Ä bruke Äpne og sikre plattform, fikk Aarhus ikke bare en skreddersydd AI-lÞsning, men ogsÄ en som koster en brÞkdel av kommersielle alternativer. Mens Copilot koster rundt 169 danske kroner per ansatt i mÄneden, koster Aarhus-lÞsningen bare 22 danske kroner per Är.
Prosjektet viser at offentlige virksomheter kan ta i bruk kunstig intelligens pĂ„ egne premisser â uten Ă„ bli lĂ„st til store teknologileverandĂžrer. Gjennom Ă„pen kildekode og gjennomsiktige kostnadsmodeller kan kommuner og etater teste, lĂŠre og bygge opp egne AI-tjenester med lav risiko.
đLes mer om saken
EUs chat control-debatt
Den europeiske union har satt bremsene pÄ den omstridte «chat control»-loven et forslag som skulle bruke kunstig intelligens til Ä skanne bilder, videoer og lenker i private meldinger for Ä oppdage seksuelt misbruk av barn. Mens intensjonen er Ä beskytte de mest sÄrbare, har forslaget utlÞst en grunnleggende debatt om hvor langt vi skal la AI gripe inn i privat kommunikasjon.
Kjernen i uenigheten handler ikke bare om loven i seg selv, men om AI-teknologiens rolle som digital overvÄker. For Ä identifisere ulovlig innhold mÄ algoritmene trenes pÄ enorme mengder data inkludert personlige samtaler, bilder og filer. Kritikere frykter at dette vil gi bÄde myndigheter og teknologiselskaper tilgang til informasjon som til nÄ har vÊrt beskyttet av Europas strenge personvernregler.
I en tid der AI bÄde brukes til Ä lage innhold, oppdage kriminalitet og trene sprÄkmodeller pÄ menneskers digitale liv, stÄr Europa ved et veiskille: Skal kunstig intelligens vÊre samfunnets beskytter eller en ny form for digital makt?
đLes mer om saken
Oslo Innovation Week
Denne uken har Oslo vĂŠrt vertskap for Oslo Innovation Week en Ă„rlig samling der grĂŒndere, investorer, forskere og teknologiledere fra hele verden mĂžtes for Ă„ diskutere fremtidens lĂžsninger. Jeg har selv deltatt pĂ„ flere arrangementer, og det er inspirerende Ă„ se hvordan byens energi og nysgjerrighet samler mennesker pĂ„ tvers av bransjer og landegrenser.
Mange av samtalene handlet ikke bare om hva vi kan bygge med AI, men hva vi bÞr bygge. Teknologi sees ikke lenger som et mÄl i seg selv, men som et verktÞy for Ä lÞse utfordringer.
Oslo Innovation Week minner oss om at fremtiden ikke utvikles av teknologi alene, men av menneskene som bruker den.
đLes mer om OIW