AI-bÞlgen overgÄr tidligere finansbobler
Investeringene i AI har nÄdd historiske hÞyder og overgÄr bÄde dotcom- og subprime-krisene, advarer analytikere. En ny analyse fra det amerikanske investeringsselskapet Research Affiliates peker pÄ at dagens investeringer i kunstig intelligens utgjÞr en boble som er hele 17 ganger stÞrre enn dotcom-krisen rundt Ärtusenskiftet. Sammenlignet med subprime-krisen i 2008, er AI-bÞlgen fire ganger stÞrre.
IfÞlge rapporten er det sÊrlig kunstige lave renter og ekstrem risikovilje som har bidratt til Ä blÄse opp verdien av AI-sektoren. Samtidig advarer selskapet om at de mest avanserte AI-modellene som ChatGPT og Claude allerede har nÄdd et punkt der videre skalering blir bÄde teknologisk krevende og kostbart.
Selv om analysen kan tolkes som en advarsel, betyr det ikke at AI stÄr foran et sammenbrudd. Tvert imot, teknologien har bevist sin verdi pÄ en rekke omrÄder fra helsetjenester og kundeservice til produktivitet og innholdsskaping. Men nÄr kapitaltilgangen strammes inn og forventningene mÄ justeres, kan det markere et veiskille for bransjen. Det gÄr fra vekst drevet av hype, til vekst drevet av faktisk nytte.
đLes mer om sakenâ
Syv av ti nordmenn vil ha strengere AI-regler
Et klart flertall av nordmenn Ăžnsker strengere lover og regler for bruk av AI. Det viser en ny undersĂžkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), gjennomfĂžrt i samarbeid med NTNU, Tek-Norge, Digitaliseringsdirektoratet og KS.
Hele syv av ti spurte mener at bruken av AI bÞr reguleres strengt bÄde for enkeltpersoner og selskaper. Bare Ätte prosent er uenige.
â Dette er en tilbakemelding vi tar pĂ„ alvor. Vi har ikke tenkt Ă„ overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektĂžr Espen Slette i Nkom i en pressemelding.
UndersÞkelsen viser at mange nordmenn ser kunstig intelligens som et verdifullt verktÞy, men ogsÄ som en teknologi som innebÊrer risiko. Frykten for feilbruk, mangel pÄ transparens og uforutsigbare konsekvenser gjÞr at tillit nÄ er blitt et nÞkkelord i den norske AI-debatten.
Diskusjonen om AI-regulering handler ikke bare om lover og paragrafer, men om Europas rolle i den globale teknologiutviklingen â og om hvordan Norge skal kombinere trygghet, ansvar og konkurransekraft.
đLes mer om sakenâ
Brilleland stopper kampanje
Optikerkjeden Brilleland har avsluttet en reklamekampanje etter avslĂžringer om at modellene i bildene ikke var ekte mennesker, men generert ved hjelp av kunstig intelligens.
Kampanjen, som skulle promotere briller og kontaktlinser, fikk raskt oppmerksomhet pĂ„ sosiale medier etter at brukere pĂ„pekte at personene i bildene sĂ„ âfor perfekteâ ut. Kritikken gikk sĂŠrlig pĂ„ manglende Ă„penhet: bildene var merket som retusjerte, men ingen steder sto det at modellene faktisk ikke eksisterte.
Brilleland-saken setter sÞkelys pÄ en voksende utfordring i markedsfÞringsbransjen: hvordan bruke kunstig intelligens pÄ en etisk og transparent mÄte.
Flere eksperter peker pÄ at AI bilder kan vÊre effektive verktÞy for Ä redusere kostnader og Þke kreativiteten, men advarer samtidig mot at manglende Äpenhet kan svekke tilliten til merkevaren.
Har det egentlig noe Ă„ si at bildene er skapt av kunstig intelligens sĂ„ lenge budskapet er det samme? For noen handler det om teknologiens muligheter, for andre om tillit og transparens. Ăn ting er sikkert debatten om AI i reklame har bare sĂ„ vidt begynt.
đLes mer om sakenâ
Norges mest delte artist finnes ikke
For et par uker siden dukket det opp en ny lÄt pÄ Spotifys «New Music Friday»-liste. Kort tid senere tok den av pÄ TikTok, og nÄ topper sangen «Hardt Ä fÞle og umulig Ä si» Spotifys liste over mest delte lÄter i Norge.
Men bak artisten Sona stÄr ingen musiker av kjÞtt og blod. Hun er et digitalt prosjekt skapt av Þstfoldingen Morten Vanebo Jansen, som har brukt AI til Ä lage bÄde musikk og vokal.
Historien om Sona markerer et skifte i hvordan teknologi og kreativitet mĂžtes. Vi at AI ikke bare etterligner kunstnere den blir selv en del av kulturen.
At sangen ikke bare fikk plass pÄ en spilleliste, men toppet delingslistene, viser noe viktig:
Mennesker reagerer ikke nÞdvendigvis negativt pÄ AI-generert innhold sÄ lenge det oppleves autentisk.
đLes mer om sakenâ
AI-feil avslĂžrt i australsk regjeringsrapport
Deloitte Australia skal tilbakebetale deler av 440 000 australske dollar til den australske regjeringen etter at en offisiell rapport viste seg Ă„ inneholde flere alvorlige feil blant annet fabrikkerte sitater fra en dommer og referanser til forskningsartikler som ikke eksisterer.
Da rapporten ble publisert i juli, oppdaget forskeren Chris Rudge ved University of Sydney en rekke unĂžyaktigheter. Han slo alarm etter Ă„ ha funnet fabrikkerte sitater fra en fĂžderal dommer og referanser til forskningsartikler som ikke eksisterer. Etter medieomtalen trakk departementet dokumentet tilbake og publiserte en revidert versjon.
For myndigheter og bedrifter over hele verden stÄr spÞrsmÄlet nÄ tydeligere enn noen gang:
Hvordan skal man bruke generativ AI uten Ă„ ofre kvalitet, troverdighet og ansvarlighet?
đLes mer om sakenâ