Google ruller ut Gemini 3
Google ruller nÄ ut Gemini 3 oppgraderingen som ikke bare lÞfter selve Gemini-appen, men som ogsÄ ligger bak den nye AI-modusen i Google SÞk. Det betyr at Googles modeller i stÞrre grad kobles direkte til sanntidsinformasjon og hverdagslige oppgaver, uten at brukeren trenger Ä bytte verktÞy. Samtidig vokser plattformen i et tempo som begynner Ä ligne et skifte: 650 millioner mÄnedlige brukere er i ferd med Ä ta igjen OpenAIs rapporterte 700 millioner ukentlige.
Det interessante her er ikke bare teknologien, men retningen. Med Gemini 3 blir det tydelig at konkurransen mellom de store aktÞrene ikke lenger handler om Ä imponere med én ny funksjon eller én flott demo. Det handler om hvem som klarer Ä bygge seg inn i de daglige arbeidsrutinene vÄre e-poster, sÞk, dokumenter, mÞter og bli verktÞyet vi ubevisst bruker hele dagen. NÄr Google tar stÞrre kontroll over akkurat disse berÞringspunktene, sier det mye om hvor neste fase av AI-kapplÞpet faktisk utkjempes.
đLes mer herâ
McCartney protesterer â med en lĂ„t uten lyd
Paul McCartney har sluppet sin fÞrste nye lÄt pÄ fem Är, men den bestÄr nesten utelukkende av bÄndsus og klirring. Utgivelsen er del av et stÞrre protestalbum fra britisk musikkbransje mot foreslÄtte endringer i landets opphavsrettslovgivning. Over tusen artister fra Kate Bush til Sam Fender deltar. Kjernen i protesten er en lovendring som kan Äpne for at teknologiselskaper bruker opphavsrettsbeskyttet materiale til Ä trene AI modeller uten tillatelse. McCartney beskriver retningen som «noe som kan ta over» hvis man ikke er forsiktig.
Diskusjonen handler ikke bare om musikk, men om hvordan AI industrien skal fÄ hente inn treningsdata fremover. For organisasjoner som jobber med innhold, design, tekst eller lyd, blir spÞrsmÄlet: Hvordan beskytter vi kreativt arbeid i en tid hvor alt kan kopieres, vektlegges og trenes pÄ i stor skala? Kort sagt: Regelverket som nÄ formes, vil i praksis definere rammene for den neste generasjonen AI lÞsninger.
đLes mer om sakenâ
Meta endrer mÄten ansatte mÄles pÄ
Meta har annonsert at de vil knytte medarbeidernes prestasjoner direkte til deres «AI-drevne pÄvirkning» fra 2026. I praksis betyr det at ansatte blir vurdert pÄ hvordan de bruker og bygger AI-verktÞy som faktisk forbedrer produktiviteten. Allerede neste Är skal medarbeidere inkludere sine AI-relaterte resultater i egne vurderinger, selv om det ikke blir en formell del av karaktersettingen fÞr Äret etter. Dette skjer parallelt med at Microsoft, Google og Amazon allerede har gjort tydelig at bruk av AI «ikke lenger er valgfritt».
Dette er et signal om hvordan arbeidslivet kommer til Ä utvikle seg de neste Ärene. Ledelse vil i stÞrre grad handle om Ä forstÄ hvordan AI kan Þke fart, kvalitet og kapasitet ikke om teknologien i seg selv. Vi stÄr ved begynnelsen av en arbeidskultur der AI ikke bare er et verktÞy, men en forventning. SpÞrsmÄlet blir derfor ikke «bÞr vi bruke AI?», men «hvordan viser vi faktisk effekten av at vi bruker det?».
đLes mer om sakenâ
OpenAI dom i Tyskland
Tysk rett har slĂ„tt fast at OpenAI brĂžt opphavsretten ved Ă„ trene modeller pĂ„ sangtekster uten tillatelse. Det som gjĂžr saken oppsiktsvekkende, er at retten bĂ„de reagerer pĂ„ lagringen av tekst i modellens âhukommelseâ og pĂ„ at ChatGPT kan gjengi deler av tekstene i svar. Dommen er ikke rettskraftig ennĂ„, men den regnes som den fĂžrste virkelig prinsipielle i Europa pĂ„ omrĂ„det. Tono og deres tyske sĂžsterorganisasjon Gema omtaler avgjĂžrelsen som historisk.
Dersom dommen blir stÄende, kan den endre hva europeiske KI-aktÞrer har lov til Ä trene modeller pÄ og hvilke data som krever eksplisitt lisens. Det kan gi Þkt forutsigbarhet, men ogsÄ stÞrre kompleksitet og hÞyere kostnader for selskaper som utvikler eller tar i bruk generative lÞsninger. Organisasjoner som allerede jobber med egne sprÄkmodeller, interne assistenter eller automatisering basert pÄ tekstdata, bÞr derfor fÞlge nÞye med. Flere bransjer vil mÄtte etablere tydeligere retningslinjer for databruk, dokumentasjon og risiko.
đLes mer om sakenâ
Jeff Bezos er ikke ferdig med Ă„ bygge
Jeff Bezos er tilbake i operativt arbeid for fÞrste gang siden han forlot Amazon i 2021. Han gÄr nÄ inn som CEO i en ny AI-startup kalt Project Prometheus, som ifÞlge New York Times har hentet inn 6,2 milliarder dollar i finansiering. Ambisjonen er Ä utvikle AI-produkter for den fysiske Þkonomien alt fra datamaskiner til romfart og bilproduksjon. Teamet teller allerede nÊrmere 100 ansatte, mange hentet fra OpenAI, Meta og Google DeepMind.
At Bezos gĂ„r tungt inn i en ny AI-satsing, sender et tydelig signal: konkurransen om Ă„ eie AI-infrastrukturen for fysiske produkter er i gang. Bezosâ comeback handler ikke om nostalgi det handler om Ă„ posisjonere seg der neste bĂžlge av AI-verdiskaping vil skje. Om du leder en virksomhet som gjĂžr noe fysisk, produserer noe eller beveger varer: AI vil snart vĂŠre like viktig der som i det digitale. NĂ„ er tiden inne for Ă„ begynne Ă„ eksperimentere, fĂžr dette skiftet gĂ„r fra mulighet til forventning.
đLes mer om sakenâ