Rettssaken som kan omskrive AI-historien
Denne uken startet en av de mest omtalte rettsakene i teknologihistorien med Elon Musk mot Sam Altman og OpenAI.. Musk hevder at Altman og OpenAI forrådte organisasjonens opprinnelige ideelle formål da selskapet ble omgjort til en profittdrevet virksomhet. Han krever rundt 130 milliarder dollar i erstatning, og vil at Altman og medgründer Greg Brockman fjernes fra styret. Musk selv inntok vitneboksen og sa at saken handler om mer enn ett selskap: "AI kan også drepe oss alle."
Dette er ikke bare en tvist mellom to milliardærer med gammel nag. Vi har hørt om denne rettssaken i snart to år, og nå skjer det endelig. Det interessante er ikke pengekravet på 130 milliarder dollar. Det interessante er alt som kommer frem i retten: e-poster, tekstmeldinger og interne diskusjoner som viser hvordan noen få mennesker tok beslutninger som formet en teknologi hele verden nå er avhengig av. Jeg tror dette også er starten på spørsmålet om hvem som egentlig skal ha kontroll over AI-selskapene som setter dagsorden for fremtiden og om "til beste for menneskeheten" er noe man kan love og siden glemme.
👉Les mer om saken​
Halve staten styres av AI innen 2028
De forente arabiske emirater har lansert en ny forvaltningsmodell med et klart mål om at innen 2028 skal halvparten av offentlig sektor drives av autonome AI-agenter. Statsminister Mohammed bin Rashid Al Maktoum kunngjorde planen og understreket at AI ikke lenger er et verktøy, men en aktiv partner som analyserer, bestemmer og utfører oppgaver i sanntid. Offentlige sektorer vil bli målt på hvor raskt og godt de adopterer teknologien. Emiratene vil med dette bli den første regjeringen i verden som opererer i denne skalaen med autonome systemer.
Det er et signal om at AI-agenter nå vurderes som seriøse forvaltningsverktøy på øverste statlige nivå. Norske virksomheter og offentlige etater bør merke seg at tidslinjen er to år, ikke ti. Det viser bare at spørsmålet om AI i forvaltningen nå er et ledelsesspørsmål, ikke et IT-spørsmål.
👉Les mer om saken​
Microsoft og OpenAI skiller seg ikke
Microsoft og OpenAI kunngjorde 27. april en revidert avtale for et av teknologibransjens mest omtalte partnerskap. Microsoft beholder lisensen til OpenAIs modeller og produkter frem til 2032, men lisensen er ikke lenger eksklusiv. OpenAI kan nå tilby produktene sine på alle skyplattformer, ikke bare Azure, og Microsoft slutter å betale sin del av inntektsdelingen.
Dette er ikke et samlivsbrudd, det er en modenhetserklæring. OpenAI trenger friheten til å skalere på tvers av Amazon og Google. Microsoft er tjent med å ha en vellykket og uavhengig samarbeidspartner de eier 27 prosent av. Det viktigste her er ikke hvem som "vinner" avtalen, men at AI-infrastruktur nå bygges som et flerskyet marked der ingen enkelt aktør kan låse inne hele verdikjeden.
👉Les mer om saken​
Kina sier nei til Metas 2 milliarder dollar-oppkjøp
Meta kjøpte i desember 2025 det Singapore-baserte AI-selskapet Manus for rundt 2 milliarder dollar. Manus ble grunnlagt av kinesiske ingeniører og spesialiserer seg på såkalte AI-agenter. Kinas øverste økonomiske planleggingsorgan blokkerte nå hele avtalen, uten å gi noen begrunnelse, og krevde at partene trekker seg ut av transaksjonen. Som en ekstra komplikasjon er Manus-gründerne rapportert satt under utreiseforbud i Kina.
Dette er ikke bare en avtale som kan ryke. Det er et signal om at AI-teknologi er blitt geopolitikk. Kina sier i praksis at selskaper med kinesiske røtter ikke fritt kan ta med seg sine beste folk og sin beste teknologi til amerikanske giganter. Det viktigste her er ikke de 2 milliardene Meta taper, men at kampen om hvem som eier fremtidens AI-talent og AI-infrastruktur nå foregår på diplomatisk og regulatorisk nivå.
👉Les mer om saken​
Bare én av fire tjener penger på AI
En ny rapport fra KPMG viser at bare 24 prosent av virksomheter klarer å gjøre AI lønnsomt i praksis. Tre av fire ser en viss verdi, men bunnlinja påvirkes ikke. Oljefondet er et av unntakene Nicolai Tangen forteller at fondet har kuttet handelskostnader med over fire milliarder kroner de siste årene, delvis takket være AI. I dag koder nesten halvparten av Oljefondets ansatte aktivt med AI-verktøy.
Oljefondet lykkes ikke tilfeldig. De har hatt dedikert AI-team, obligatorisk opplæring og press fra toppledelsen i tre år. Det viktigste her er ikke hvilken AI-teknologi du bruker, men om du faktisk endrer måten folk jobber på.
👉Les mer om saken​
​