USA bestemmer hvem som får bruke AI
OpenAI lanserer sin kraftigste modell hittil, men kun et lite knippe myndighetsgodkjente selskaper får tilgang foreløpig. Trump-administrasjonen utvider dermed sin nye praksis med å vurdere hvem som kan bruke de mest avanserte AI-modellene, etter at lignende grep allerede er gjort overfor Anthropic. Bakgrunnen er bekymring i Washington for at de nyeste modellene kan brukes til å finne sikkerhetshull i programvare. OpenAI-sjef Sam Altman har vært tydelig på at han ikke ønsker denne formen for statlig kontroll over kundelisten.
Det viktigste her er ikke at USA strammer inn på én modell, men at vi ser konturene av en helt ny æra der myndigheter aktivt avgjør hvem som får tilgang til de kraftigste AI-verktøyene, før de overhodet er offentlig tilgjengelige. Dette er en enda varsellampe om at norske og europeiske selskaper kan havne bakerst i køen når de mektigste verktøyene rasjoneres ut fra geopolitikk, ikke kjøpekraft.
👉Les mer om saken​
Estland innfører ID-koder for AI-agenter
Estland blir det første landet i verden som lager digitale identiteter for AI-agenter, altså egne "AI ID-koder". Koden skal vise tydelig hvem en AI-agent handler på vegne av, og hva den faktisk har lov til å gjøre. Statsminister Kristen Michal sier målet er å unngå at folk og bedrifter må gi AI-assistenter tilgang til absolutt alt for at de skal kunne utføre oppgaver. Estland har allerede et veletablert digitalt ID-system for innbyggere og utenlandske digitale gründere, og bygger nå videre på det samme fundamentet for AI-agenter.
Dette er akkurat det praktiske problemet de fleste virksomheter sliter med når de skal ta i bruk AI-agenter, nemlig hvor mye tilgang man egentlig må gi fra seg. Estland løser det med digital identitet i stedet for å stole blindt på agenten.
👉Les mer om saken​
Boter tar over internett
Ifølge Cloudflare kommer over 57 prosent av all internett-trafikk nå fra roboter og AI-agenter, mens mennesker står for under 43 prosent. Konsernsjef Matthew Prince trodde dette ville skje i 2027, men det tok av langt raskere enn ventet. Mennesker bruker fortsatt mest tid på nettet, men det er maskinene som nå genererer mest trafikk.
Hele nettets forretningsmodell er bygget på at det sitter et menneske bak skjermen som ser annonser og klikker på dem. Den forutsetningen holder ikke lenger. Bedrifter som lever av nettrafikk må begynne å tenke på AI-agenter som kunder i seg selv, ikke bare som støy å blokkere. Reklamefinansiert innhold trenger en ny modell før inntektene forsvinner sammen med de menneskelige klikkene.
👉Les mer om saken​
Datasentre bruker mer vann enn hele Afrika
En ny rapport fra FNs forskningsorgan United Nations University viser hvor mye AI og datasentre faktisk koster planeten. Det globale strømforbruket til datasentre i 2025 tilsvarte det 1,3 milliarder mennesker i Afrika sør for Sahara bruker på 2,6 år. Hadde verdens datasentre vært ett land, ville det havnet som nummer 11 på listen over de mest strømkrevende nasjonene, like ved siden av Frankrike. Innen 2030 venter forskerne at vannforbruket til datasentre vil tilsvare hele det afrikanske kontinentets årlige forbruk og at AI alene kan generere 2,5 millioner tonn elektronisk avfall i året.
Vi snakker mye om hva AI kan gjøre for oss, men sjelden om hva den koster i strøm, vann og råvarer. Dette er en varsellampe om at AI-veksten ikke er gratis, verken for klimaregnskapet eller for lokalsamfunnene som ligger nær datasentrene.
👉Les mer om saken​
Selskaper angrer på AI-kuttene
Flere store selskaper som kuttet ansatte til fordel for AI, ansetter nå folk igjen. Klarna hentet tilbake kundeservicemedarbeidere etter at kundene savnet muligheten til å snakke med et menneske. Ford har hentet tilbake rundt 350 erfarne ingeniører fordi de automatiske systemene ikke klarte å erstatte kunnskapen de mistet. Australske Commonwealth Bank reverserte kuttet av 40 kundeserviceansatte etter at en AI-stemmebot ikke klarte å håndtere pågangen. En undersøkelse fra Careerminds viser at to av tre selskaper som kuttet ansatte på grunn av AI, nå har begynt å ansette igjen.
Dette er ikke et bevis på at AI ikke funker, det er et bevis på at selskapene kuttet for fort og for bredt før de faktisk visste hva teknologien kunne håndtere alene. Gartner har funnet at selskaper som kutter mest, ikke er de som tjener mest på AI, det er de som integrerer teknologien inn i eksisterende arbeidsflyt som vinner. Det er viktig at ledere som bruker kutt som eneste strategi, betaler prisen i form av dårligere kundeopplevelse.
👉Les mer om saken​
​