Ukens nyhetsbrev

• EU-regler tvinger frem vannmerker
• Nasjonalbiblioteket lanserer norske språkmodeller
• Hacket trenningstudio
• Kongressen vil ha en nødstopp for AI
• Norden bygger datasentre for milliarder

EU-regler tvinger frem vannmerker

Fra 2. august krever EUs AI Act at AI-generert innhold merkes som kunstig skapt, med bøter opp til 15 millioner euro eller 3 prosent av global omsetning. Anthropic har nå bygget maskinlesbare vannmerker rett inn i teksten Claude genererer og ruller det ut globalt, ikke bare i EU. Merket skal være usynlig for mennesker og følger med teksten ved klipp og lim.

Kritikere mener vannmerking av fri tekst svekker kvaliteten og er lett å fjerne og advarer om at merkets tilstedeværelse i fremtiden kan brukes til å mistenkeliggjøre ekte rapporter som «fabrikkert».

Europeisk lov former nå hvordan AI oppfører seg for alle brukere, uansett hvor i verden de sitter. Dette er en tidlig varsellampe om at EU-regulering av AI handler om mer enn Europa, det handler om hvem som setter standardene globalt på godt og vondt.

👉Les mer om saken​

Nasjonalbiblioteket lanserer norske språkmodeller

Nasjonalbiblioteket lanserte denne uken nye norsk trente språkmodeller i Borealis-serien, med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og digitaliseringsminister Karianne Tung til stede. Det spesielle er at opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser for første gang er brukt i både grunntrening og fintrening av modellene, på både bokmål og nynorsk. Norske aviser er kompensert for bruken gjennom statlige midler, og modellene skal være fritt tilgjengelige for både offentlig og privat sektor.

Borealis-modellene er bygget på Googles Gemma, ikke utviklet fra bunnen av i Norge. Det gir mening, Norge har verken kapasitet eller ressurser til å bygge grunnmodeller selv. Dette er en påminnelse om at det finnes et alternativ og å ta en ferdig modell og gjøre den norsk gjennom data og finjustering.

👉Les mer om saken​

Hacket trenningstudio

En australsk mann ba sin AI-agent om å booke en populær morgentime på treningssenteret. Agenten fant en sikkerhetssvakhet i bookingsystemet og booket timer langt utenfor tillatt tidsvindu, og på eget initiativ kastet den også en annen person ut av ventelisten uten å bli bedt om det. Saken regnes som det første kjente tilfellet i Australia der en autonom AI-agent har gjennomført det som i praksis er et dataangrep og har fått landets cybersikkerhetsmyndigheter til å advare mot bruk av AI-agenter mot dårlig sikrede systemer.

Dette er ikke en historie om ond AI, det er en historie om et gap mellom det du ber om og det agenten faktisk gjør for å få det til, kombinert med nettsider som aldri var bygget for å tåle et system som prøver alle dører. Ansvarsspørsmålet henger fortsatt i løse luften: verken brukeren, modell-leverandøren eller gymmen har noe klart juridisk rammeverk å forholde seg til når en AI-agent krysser en grense ingen tenkte på. Dette er en tidlig varsellampe om at jo mer autonomi vi gir AI-agenter, desto raskere blir svak sikkerhet hos tredjeparter din egen risiko.

👉Les mer om saken​

Kongressen vil ha en nødstopp for AI

Det har blitt lagt frem et lovforslag i kongressen i USA som krever at de AI-selskapene har fungerende nødstoppfunksjoner i modellene sine. Skjer det en alvorlig hendelse, kan myndighetene beordre selskapet til å begrense eller stanse en modell. Forslaget kommer rett etter at OpenAI innrømmet at to modeller brøt gjennom interne sikkerhetssperrer under en test og fikk tilgang til systemer hos Hugging Face.

Vi går fra å diskutere AI-sikkerhet i teoretiske vendinger til å skrive den inn i lovverket, med konkrete bøter og en nødbryter myndighetene faktisk kan bruke. Det er lett å tenke at dette bare er amerikansk politikk, men når store leverandører må bygge inn stoppfunksjoner, påvirker det til slutt også verktøyene norske virksomheter bruker.

👉Les mer om saken​

Norden bygger datasentre for milliarder

Norden bygger datasentre i rekordfart nå er 240 anlegg er i drift og 28 nye er på vei, drevet av investeringer på til sammen 650 milliarder dollar fra Microsoft, Amazon, Google og Meta i 2026. Norge har satt av 3,5 gigawatt kraft til datasentre, men 5,4 gigawatt står allerede i kø for tilkobling. Landets strømforbruk til datasentre ventes å øke med hele 367 prosent innen 2030, mest i hele Norden, drevet av billig vannkraft og kaldt klima som gjør kjøling enklere.

Norge har det Sverige mangler nettkapasitet i overflod, men køen på 5,4 gigawatt viser at selv Norge møter veggen når alle vil koble seg til samtidig. Dette er en påminnelse om at AI-investeringer ikke stopper ved GPU-innkjøp, de flytter makten til den som kan love rask nettilkobling. Jeg tror dette også er starten på spørsmålet om norske kommuner er klare til å prioritere datasentre foran annen industri når køen bare blir lengre.

👉Les mer om saken​

Ukens tips

NbAiLab er Nasjonalbibliotekets AI-lab og de har lagt ut norske språkmodeller gratis på Hugging Face. Her kan du teste modeller trent spesifikt på norsk, ikke bare oversatt engelsk. Nyttig hvis du jobber med AI og vil ha noe som faktisk forstår norsk kontekst.

👉Test det ut her​