Attentatforsøk mot OpenAI-sjef Sam Altman
En 20 år gammel mann fra Texas kastet en brannbombe mot hjemmet til OpenAI-sjef Sam Altman i San Francisco natt til fredag 11. april. Gjerningsmannen, Daniel Moreno-Gama, reiste planmessig fra Texas til California med formål om å drepe Altman. Da han ikke lyktes, tok han seg videre til OpenAIs hovedkontor og truet med å brenne ned bygningen. Da han ble pågrepet hadde han med seg et manifest med navnelister over ledere og investorer i en rekke AI-selskaper. Han er nå tiltalt for blant annet drapsforsøk. Samme helg ble to andre personer arrestert etter at det ble avfyrt skudd mot Altmans bolig.
Dette er en tidlig varsellampe om at AI-debatten har beveget seg inn på farlig territorium. Uenighet om teknologi er legitimt, men planlagt vold mot enkeltpersoner er noe helt annet.
👉Les mer om saken​
AI-forskere jukset med AI
Verdens største konferanse for maskinlæring, ICML, avslørte at hundrevis av fagfeller brukte AI til å vurdere innsendte forskningsartikler, til tross for at de hadde lovet å ikke gjøre det. Metoden var elegant, arrangørene la inn usynlige instruksjoner i artiklene som bare AI-systemer ville plukke opp og gjenta. Resultatet var 496 avviste artikler, rundt to prosent av alle bidrag. Det ironiske er at det var AI som avslørte AI-bruken.
Det viktigste her er ikke at noen jukset, men at tilliten til fagfellevurdering nå er fundamentalt utfordret. Hvis forskere som skal vurdere AI-forskning ikke kan stoles på til å lese artiklene selv, har vi et alvorlig problem som stikker dypere enn noen retningslinje kan løse.
👉Les mer om saken​
Internett kan bli en felle for AI-agenter
Forskere fra Google DeepMind har kartlagt seks måter angripere kan manipulere autonome AI-agenter på via vanlig nettinnhold. Agentene kan lures av skjulte instruksjoner i HTML-kode, misvisende språk som utnytter kognitive skjevheter, og forgiftede kunnskapsbaser som gradvis vrir agentens svar i feil retning. I det mest alvorlige scenariet kan én falsk finansrapport utløse synkroniserte salgsordrer fra tusenvis av AI-handelsagenter samtidig.
AI-agenter er ikke bare smarte assistenter. De handler, sender e-post og gjennomfører transaksjoner på dine vegne. Dette er en tidlig varsellampe om at sikkerheten rundt disse systemene henger langt etter tempoet i utrullingen.
👉Les mer om saken​
EU vil beskytte kunstnere mot AI-tyveri
EU jobber med et lovverk som skal regulere hvordan AI-selskaper bruker kunstnerisk innhold. Saken ble aktuell etter at Frode Øverli, skaperen av Pondus, reagerte på at Google Gemini hadde generert en tegneserie i hans stil uten tillatelse. Ifølge Tono, selskapet som forvalter musikkrettigheter i Norge, bruker AI-selskapene norsk musikk og kultur i sine modeller uten å spørre eller betale. Et EU-lovverk vil ikke bare gjelde i Europa, men også tvinge amerikanske og japanske teknologiselskaper til å respektere europeisk opphavsrett.
Det har ennå ikke vært rettssaker som avgjør rettspraksis for AI-generert innhold basert på andres stil og verk. Det betyr at vi befinner oss i et juridisk ingenmannsland akkurat nå.
👉Les mer om saken​
Duolingo snur
Duolingo erklærte seg som et "AI-first"-selskap i april 2025 og varslet at ansatte ville bli vurdert på AI-bruken sin i medarbeidersamtaler. Nå har selskapet rygget. I en podkast fortalte toppsjef Luis von Ahn at ansatte begynte å spørre om de bare skulle bruke AI for AI-skyldets skyld, og at det ikke ga mening. Framover skal ansatte vurderes på om de gjør jobben sin godt, ikke på om de brukte et AI-verktøy underveis.
Det viser noe mange ledere nå begynner å oppdage at å måle AI-bruk som en aktivitet er feil spørsmål. Det riktige spørsmålet er om resultatene er bedre.
👉Les mer om saken​