OpenAI-ansatte gjorde opprĂžr
OpenAI inngikk nylig en avtale med det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, uten eksplisitte forbud mot masseovervÄking av amerikanske borgere. Det skjedde timer etter at Trump-administrasjonen hadde stemplet konkurrenten Anthropic som en "forsyningskjederisiko" fordi Anthropic nektet Ä signere uten nettopp slike garantier. Sam Altman fikk massiv kritikk, inkludert fra egne ansatte, og kalte selv avtalen "hastig og slepphendt." NÄ forhandler OpenAI om en ny avtale med krav om at AI ikke skal brukes til overvÄking av amerikanske statsborgere.
Dette er nok ikke siste gang vi hÞrer om denne saken. AI er nÄ blitt en stor del av vÄpenkaplÞpet, og kampen om hvem som setter grensene for militÊr AI-bruk er bare sÄ vidt begynt. Jeg tror dette ogsÄ er starten pÄ spÞrsmÄlet om hva teknologiselskapene egentlig er villige til Ä ofre av egne prinsipper nÄr statlige kontrakter og politisk press sitter i fÞrersetet.
đLes mer om sakenâ
Krigen der AI planlegger angrepene
USA og Israel brukte AI til Ä planlegge angrepene mot Iran. Systemene analyserer droneopptak, telefonavlytting og etterretning pÄ minutter, noe som tidligere tok uker. Eksperter beskriver dette som sannsynligvis den fÞrste krigen som i stor grad er designet av AI. Irans svar kom i form av massive drone og missilangrep mot to av Amazons datasentre i UAE ble direktetruffet av droner, mens et tredje i Bahrain ble skadet av et nÊrliggende angrep.
Dette er en tidlig varsellampe om at fremtidens kriger ikke bare handler om fly og raketter, men om Ä slÄ ut den digitale infrastrukturen verden er avhengig av. Bedrifter mÄ spÞrre seg selv "hvor sÄrbar er egentlig vÄr digitale ryggmarg?"
đLes mer om sakenâ
Telenor bygger egen AI-fabrikk
PĂ„ MWC-messen i Barcelona kunngjorde Telenor og Red Hat denne uken et samarbeid om Ă„ bygge en norsk AI-fabrikk. LĂžsningen gir bedrifter tilgang til AI-datakraft mens alle data forblir innenfor Norges grenser. Det betyr at norske selskaper kan ta i bruk AI uten Ă„ vĂŠre avhengige av amerikanske skyplattformer.
SpÞrsmÄlet om hvem som kontrollerer dataene dine er ikke et teknisk spÞrsmÄl, det er et strategisk. Norske bedrifter og offentlige virksomheter har lenge mÄttet velge mellom ytelse og kontroll. NÄ trenger de kanskje ikke det lenger. Dette er en pÄminnelse om at suverenitet over egne data snart kan bli like viktig som pris og hastighet nÄr du velger AI-leverandÞr.
đLes mer om sakenâ
AI-video fra Det hvite hus
Det hvite hus delte nylig en TikTok-video der den amerikanske OL-helten Brady Tkachuk tilsynelatende hÄner kanadiere med et skjellsord. Problemet videoen er laget med AI. Tkachuk selv slo tilbake umiddelbart og sa at stemmen ikke er hans, leppene ikke beveger seg riktig og at han aldri ville sagt noe slikt. Han spiller til daglig som kaptein for Ottawa Senators i Canada, og har gjort det gjennom hele karrieren sin.
Denne saken kan oppsummeres enkelt nÄr du ikke lenger kan stole pÄ Þyne og Þrer, mÄ du lÊre deg Ä stille spÞrsmÄl ved alt du ser pÄ nett.
đLes mer om sakenâ
AI hallusinerer seg inn i forskningen
Japanske forskere har gÄtt gjennom over 17 000 artikler fra tre store AI-konferanser og funnet nesten 300 med falske referanser. Artiklene inneholder kilder som ikke eksisterer, titler som peker til feil forskning, eller artikler som aldri ble publisert. Det mest alarmerende funnet: fra 2024 til 2025 Þkte antallet nesten fjorten ganger.
AI-verktÞy som hjelper forskere Ä skrive og finne kilder, er hovedforklaringen. VerktÞyene finner opp referanser som ser troverdige ut, men som ikke holder ved nÊrmere sjekk. Og siden fagfeller ikke rekker Ä kontrollere alt under tidspress, slipper feilene gjennom. Det viktigste her er ikke at forskning kan inneholde feil, men at vi nÄ ser systemiske svakheter i kunnskapsproduksjonen vÄr som AI gjÞr langt verre og langt raskere.
đLes mer om sakenâ